Robert Johnson - den gåtefulle "kongen av Delta Blues"

Robert Leroy Johnson ble født i Hazlehurst, Mississippi, USA i 1911. Det var en farlig tid og et farlig sted å bli født for en svart gutt, med mye rasisme i samfunnet og Ku Klux Klan som forfulgte og lynsjet svarte mennesker. Moren Julia Major Dodds var datter av slaver, mens hans far Charles Dodds ble tvunget av lynsjemobben til å reise fra Hazlehurst.

Juke Joints

Da Robert var cirka 7 år flyttet han med moren til Robinsonville i Mississippi og det var her hans legendariske musikerkarriere startet. Han pleide å henge rundt på steder der svarte samlet seg for å spille, danse, synge og gamble. Såkalte "Juke Joints". Johnson pleide å spørre om han kunne opptre og fikk slippe til av og til, men det låt ikke noe særlig bra.

En av pioneérene i tidlig Delta Blues musikk var Son House. I et intervju fra 1965 forteller han om den unge gutten Johnson som opptrådte og spilte sånn under middels bra. Så, etter at han hadde vært borte et års tid, kom han tilbake til samme stedet og låt fantastisk. " Når han var ferdig satt alle måpende med åpen munn". Hvordan kunne han blitt så dyktig på så kort tid? Det var nå mytene om Robert Johnson startet å vokse fram.

Solgte sjela til djevelen?

Mange mente at Robert Johnson hadde solgt sjela si til djevelen for å bli så god. I det kristne USA på denne tiden var blues djevelens musikk, så mange var kjappe med å gå god for denne forklaringen. Det som nok stemmer mer, og som er oppbakket av to av Johnsons venner, er at det året Robert var borte var han mye sammen med gitaristen Ike Zinnerman. Det sies at de to tilbragte nettene i en gravlund, der Zinnerman lærte Johnson å spille gitar.

Gitarstil

Det er mye gåtefullt rundt Robert Johnson, men det som er sant er at hans gitarspill var uvanlig komplekst på den tiden. Han spilte inn to album - i 1936 og 1937 - og her hører man hvordan han brukte gitaren sin til å spille rytme, bass og slide samtidig, alt mens han sang. Andre bluesmusikere på den tiden spilte enkle gitarriff som harmoniserte med vokalen. Johnson utviklet boogiebass-kompet, som ble én av grunnpilarene i senere blues og rock n´ roll. Det hører man tydelig i f.eks Ramblin´ on My Mind:

Døde ung

Robert Johnson døde i 1938, kun 27 år gammel, trolig av forgiftning. Han har fått plass i den såkalte "27 club", som er musikerlegender som levde "på kanten" og som døde i ung alder. Andre medlemmer er blant annet Jimi Hendrix, Kurt Cobain, Jim Morrison og Amy Winehouse.

På 1960-tallet vokste interessen for Robert Johnson sin musikk. Rolling Stone, Led Zeppelin og Eric Clapton gav ut coverversjoner av Johnsons musikk og Bob Dylan uttalte at han Johnson var inspirasjonen til hundrevis av setninger i tekstene sine. Den kjente plateprodusenten John Hammond ga i 1961 ut Johnsons musikk på nytt i et album med den treffende tittelen "King of the Delta Blues Singers".