Han heter egentlig Riley B. King, men i sin ungdom fikk han kallenavnet "Beale Street Blues Boy", senere forenklet til "BB". Beale Street er en gate i Memphis kjent for sine mange bluesklubber og der "Memphis Blues"-stilen ble utviklet.

Han vokste opp på en bomullsplantasje i en liten bygd i Mississippi, USA. Moren forlot faren da King var kun 4 år og han ble oppdratt av bestemoren. Han likte å gå i baptistkirken på grunn av musikken og det var pastoren som lærte han de tre første gitargrepene. Som 12-åring bladde han opp 15 dollar for sin første gitar.

Riley B. King lærte å spille gitar på egenhånd og 18 år gammel forlot han jobben som traktorkjører for å være gitarist i bandet Famous St. John´s Quartet. I 1946 reiste King og en kamerat til Memphis og spilte på radiostasjoner og bluesklubber og etterhvert fikk han som nevnt sitt berømte kallenavn "BB". Utover 1950-tallet etablerte han seg som en av de viktigste innen bluesmusikken. Den posisjonen bare forsterket han mer og mer livet ut og han samarbeidet med navn som Eric Clapton, U2 og Gary Moore. King ble virkelig verdenskjent - også utenfor bluesmiljøet - i 1969 da han gav ut en coverversjon av Ray Hawkings sin sang "The thrill is gone".

B.B. King utviklet sin egen unike spillestil og har hatt enorm innflytelse for andre gitarister, blant annet Stevie Ray Vaughan, Jimi Hendrix og Eric Clapton. Han var kjent for sin bruk av vibrato for å skape liv i tonen og for å holde seg til få toner da han improviserte. Til tross for bruk av få toner var han en mester i å spille disse til riktig tid, i motsetning til mange andre gitarister som gjerne spiller altfor mange toner - til feil tid. Dette at King konsentrerte seg om om få toner i samme posisjon på gitarhalsen har fått et eget navn. "B.B. Box". Her er et eksempel i A:

B.B. King døde i 2015, nesten 90 år gammel, av komplikasjoner med diabetes 2 og hjertefeil. Etter hans død vil nok King likevel være kongen av blues i mange år framover.