Publisert: 29.04.16 | Kategori: Gitarist
Reggaen er på langt nær død og hvem vet, kanskje en dag er du blitt gitarist i et reggae-band? Da gjelder det å være klar og vite hvordan man spiller reggae og hvordan man ellers oppfører seg i et reggae-band. Her er 7 tips du kan ta med deg.
I utgangspunktet er alt lov når det gjelder type gitar, forsterkere og annet. Likevel er man nok litt mer "innafor" hvis man stiller med en Fender Stratocaster eller Telecaster, eventuelt kopierer Bob Marley og andre reggae-storheter og kjører en Gibson Les Paul.
Når det gjelder forsterkere og effekter bør man ikke ha ikke ha for mye stash. En enkel forsterker og noen effektpedaler som hjelper oss å få "reggae-sounden" er alt vi trenger. Reverb og wahwah, pluss litt delay og overdrive, og man er klar.
Nå er vi inne på noe av det viktigste som reggae-gitarist. Det forventes av en reggae-gitarist at lyden som kommer ut av gitarforsterkeren er ren, skarp og gnistrende. Det brukes distortion-lyd i reggae også, men hovedfokuset er helt klart på den klare, rene gitarlyden.
Et annet viktig moment er rytmen og demping. Disse to henger sammen. Med demping menes at etter å spilt en akkord skal den ikke klinge i det uendelige, men dempes ganske raskt. Man kan enten dempe med høyre håndflate(at den legges ned på strengene), eller man kan dempe med venstre hånd(da bare slipper man opp grepet litt fra strengen sånn at lyden opphører). Hvis man demper med venstre hånd bør man unngå grep som har løse strenger.
For å få mest mulig lyse og skarpe akkorder er det best å kun spille på de fire lyseste strengene.
Reggaekongen Bob Marley sa en gang at mange vet hvordan man skal spille reggae, men de klarer det likevel ikke for det handler ikke om å vite, men å føle. Vi må ha reggae-feelingen, som gjerne er en lett hypnotiserende, enkel og laidback holdning til musikken, ja til livet generelt.
Som nevnt vektlegger reggae-musikken feeling og timing mer enn raske licks og avanserte akkordprogresjoner. Når man spiller en reggae-solo er det bra å holde det enkelt og melodiøst. Man skal slappe av og leke seg med musikken. I reggae brukes mye pentatonskala i dur og moll. Disse er enkle og fine skalaer og i reggae er det enkle det beste.
Mange tenker nok raskt på farger når man ser for seg en reggae-gitarist. Fortrinnsvis gul, rød og grønn. Likefullt kan en litt fotsid kjortel gjøre like susen hvis du er skeptisk til for mye farger. En solid hjemmestrikket lue som ligger som en slapp sopp på hodet er å foretrekke framfor caps og sixpence, men for all del, alt er lov. Det beste er nok å være seg selv og ikke minst, ja vi har sagt det før, laidback.
Er du afrikaner eller fra karibien har du helt klart en fordel, det samme gjelder fyldige rastafletter. Likevel, hvis du er hvit i huden og tynn i håret er alt håp langt fra ute. Reggae-musikken har inntatt de fleste kontinenter og blitt en sjanger for alle mennesker. En laidback holdning teller mer enn utseende kan vi nok slå fast.
Her er en reggae-video å kikke på:
Flere artikler:
Til mange av The Beatles sine låter følger det med en interessant historie om hvordan de ble skre..
Her er en tidslinje over A-ha´s mange høydepunkter som band.
Få norske musikere har hatt et mer innholdsrikt musikerliv enn Paul Waaktaar-Savoy. Som gitarist ..
Dave "The Edge" Evans fyller 50 år i august og i denne artikkelen kan du lese mer om U2-gitariste..
Leter du etter jazzfølelsen når du improviserer på en jazzlåt? Sannsynligvis finner du en del av ..
Her kommer del 4 av Thomas sin uhøytidelige spalte som tar for seg veien fra din første gitar til..
Nyeste artikler:
Til mange av The Beatles sine låter følger det med en interessant historie om hvordan de ble skre..
Han har holdt koken i flere tiår. Canadas store folkrock-sønn Neil Young har et spennende musiker..
En av store innen rockabilly-sjangeren på slutten av 1950-tallet, Eddie Cochran, døde kun 22 år g..
Her er en tidslinje med høydepunkter fra rockepioneren Chuck Berry´s liv og karriere.
Det er mange tiår siden Kiss ble grunnlagt i 1970. Sjekk ut den spennende tidslinjen som viser Ki..
Her er en tidslinje over A-ha´s mange høydepunkter som band.