Kort historikk

Som så mange andre gitarister startet Terje Rypdal som gitarist i et rockeband. I 6 år, i årene 1961 til 1967, spilte han i bandet The Vanguards som av mange ble regnet som det fremste norske rockebandet i denne perioden.

På slutten av 60-tallet ble jazzen mer og mer framtredende for Rypdal. Han begynte et samarbeid med jazz-saksofonisten Jan Garbarek og fra 1969 til 1972 var han fast medlem i Jan Garbarek kvartett. Senere har han spillt og samarbeidet med bl.a. George Russel, Palle Mikkelborg, Jon Christensen, Ronnie Le Tekrø, Ketil Bjørnstad og Mari Boine.

I 1997 kom albumet Skywards der han samarbeidet med Ståle Storløkken og Paolo Vinaccia. Musikken er i grenselandet mellom rock, klassisk og jazz. Albumet er stemningsfullt og kontrastrikt.

Etter bl.a. det kritikerroste albumet Vossabrygg, som ble utgitt i 2006, kom Rypdal i 2010 ut med albumet Crime Scene. Albumet er et resultat av et bestillingsverk som Rypdal gjorde for Nattjazz-festivalen i Bergen.

Denne våren er Rypdal aktuell sammen med Rikskonsertene med nyskrevet musikk, prosjektet er kalt Per Ulv goes electric.

Rypdals stil

Selv om Rypdal er flink til å bevege seg mellom forskjellige sjangere er likevel det mest framtredende hans innsats innen moderne jazz og det lange samarbeidet med det tyske plateselskapet ECM. Både Rypdal og Jan Garbarek var i ECMs stall helt fra begynnelsen, og ble dermed toneangivende moderne jazzskapere med verdensry. Rypdal har gitt ut over 20 album for ECM, og hans karakteristiske, rene gitartone med sine lange glidninger har skapt assosiasjoner til isbreer og åpen natur hos mange europeiske og amerikanske lyttere.

Dagbladets journalist Terje Mosnes skrev følgende karakteristikk av Rypdal etter en konsert: '…en maktdemonstrasjon av det som har gjort Terje Rypdal til en internasjonal referansegitarist: De eruptive utbruddene og de majestetiske, langtonede svevene i besettende sameksistens, alt spilt med en «signature sound» som er gjenkjennelig etter tre takter'.

Gitarer og forsterkere

Terje Rypdal har stort sett alltid holdt seg til Fender Stratocaster. Av gitarforsterkere brukes mest Vox AC30 eller Marshall JTM45. Når det gjelder effekter har han, foruten en volumpedal, brukt mye en Marshall ED-1 gitarprossessor, Boss OD-1 overdrive og en Boss DD-5 delay-boks.

Diskografi

Bleak House (1968)
Min Bul (1970)
Afric Pepperbird (1970) med Jan Garbarek
Terje Rypdal (1971)
Sart (1971) med Jan Garbarek
What Comes After (1973)
Whenever I Seem to Be Far Away (1974)
Odyssey (1975)
1. New Jazz Festival, Hamburg -75 (1975, 1 tittel)
After the Rain (1976)
The Hapless Child (1976) med Michael Mantler
Satu (1976) med Edward Vesala
Waves (1977)
Terje Rypdal/Miroslav Vitous/Jack DeJohnette (1978)
Three Day Moon (1978) med Barre Phillips
Descendre (1979)
To Be Continued (1981)
Chaser (1985)
Eos (1985) med David Darling
Bratislava Jazz Days 1985 (1985, 1 tittel)
Blue (1986)
Undisonus (1987)
The Singles Collection (1988)
Mnaomai, Mnomai (1990) med Heinz Reber
Q.E.D. (1991)
If Mountains Could Sing (1994)
Rypdal & Tekrø (1994) med Ronni Le Tekrø
Nordic Quartet (1994) med John Surman
Water Stories (1994) med Ketil Bjørnstad
The Sea (1994) med Ketil Bjørnstad
Mike Mainieri Presents Come Together vol. 2 (1995, 1 tittel)
Skywards (1996)
The Sea II (1996) med Ketil Bjørnstad
Litania (1997) med Tomasz Stanko
Double Concerto / Fifth Symphony (1998)
Rypdal & Tekrø 2 (1998) med Ronni Le Tekrø
Karta (1999) med Markus Stockhausen
Lux Aeterna (2000)
Rypdal & Tekrø 3 Radio Song (2002) med Ronni Le Tekrø
Selected Recordings: Rarum VII (2002)
Vossabrygg (2006)
Life in Leipzig (2008)
Crime Scene (2010)