Etter andre verdenskrig slikket verden sårene og det tok tid å bygge opp samfunnet igjen. I USA var det i starten av 1950-tallet derimot god velstand, ungdommen hadde tid til overs mellom studier og arbeid. I byene spesielt våknet interessen for musikk, og spesielt den fengende, lett dansbare varianten.

Samtidig var segregering fortsatt et stort problem i mange amerikanske stater på begynnelsen av 50-tallet. De hvite ungdommene ble advart mot å høre på musikksjangere framført av svarte artister. På den tiden flyttet mange unge, svarte inn til byene og sjangeren Rhythm n´blues utviklet seg. Dette var en raskere og mer fengende variant av blues, og var en av forløperne til Rock n´roll sjangeren.

Kjennetegn på 50-tallets rock n´roll:

De svartes musikk ble, ikke uten kontroverser, spilt mye på radio og snart begynte hvite artister å etterligne stilen. Chuck Berry, Elvis og Bill Haley klarte å kombinere de svartes Rhythm n´blues med de hvites countrymusikk på en måte som virkelig slo an blant ungdommen, og Rock n´roll revolusjonen var i gang.