Renessanse betyr "gjenfødelse". I denne perioden ble det en fornyet interesse for antikkens kultur, filosofi og kunst. Før renessansen var mye av musikken knyttet til kirkelige aktiviteter og ofte begrenset til enstemmig vokalsang, men så skjer det endringer:

• Det eksperimenteres med flerstemmighet.
• instrumentalmusikken får en oppblomstring.
• Musikken beveget seg ut av kirkerommet og inn i slottene.
• Musikerne spilte opp til dans (eller alternativt, bysset sine herrer i søvn med vakre ballader).
• Blir mer vanlig å betale de utøvende musikerne.

Instrument

Lutt var i renessansen det viktigste strengeinstrumentet ved slottene, men også vihuela (forløperen til dagens gitar) og theorbe hadde en sentral plass.

Framføring

Som gitarist eller luttenist i renessansen var det vanlig å akkompagnere sangere, eventuelt akkompagnere seg selv. Det gikk mye i kjærlighetsballader eller sanger som skildret flott natur. Ved slottene ble det invitert til fest og dans og musikerne spilte dansesatser som Pavane eller Galliarde.

Når man spiller dansesatser fra renessansen er det viktig å ha en taktfast rytme. Man bør også unngå effekter som glissando og rubato, siden dette ikke var vanlig på denne tiden. Ellers var renessansemusikken preget av enkel harmonikk og enkle triller.

Tabulatur

Musikken for strengeinstrument ble i renessansen notert i tabulaturform. Enten med tall slik som idag, eller med bokstaver hvor A = 0.bånd, B = 1.bånd, C = 2.bånd osv.

Eksempel på tabulatur med bokstaver:

Tabulatur med tall:

Kjente komponister for lutt og vihuela fra renessansen:

• John Dowland
• Luis de Milàn
• Luis de Narvàes
• Alonso Mudarra
• Miguel de Fuenllana