INTRO: Dsus2 - Dsus4 - Dsus2 - Dsus4


VERS 1:
      D       Hm#5          Em               G
Det e svart november, havet knuse mot strand
       D     Hm#5        Em           A7
Ein forliste drøm fra et sommargrønt land.
       D     Hm#5       Em    G
Men eg huske ennå vakre Mary McKear,
      Hm#5   Em      A7  D
langt vest i Tir n’a No- ir



REFRENG:
      D           Hm#5      Em          A7sus4   A7
Va du drøm? Va du te? Va du hud? Va du blod?
      Dsus2/F#   G          Em       A7sus4   A7
Eg kan høyra deg le. Eg kan huska eg lo.
      D   Hm#5           Gmaj7    Em
Bakom horisontar, som forvitra og glir
     Hm#5   Em   A7 D   Dsus4   D   Dsus4 
e du mi, mi Mary McKear.   



VERS 2:
Når min rustne kropp går i bakkane tungt
høyr’eg nåken hviska bakom vintrane ungt:
Kom tebage, venn, ifra kneipar og svir.
Kom igjen te Tir n’a Noir.



REFRENG:
       D           Hm#5      Em       A7sus4   A7
Kom te hud. Kom te sinn ifrå alt så e grått.
      Dsus2/F#     G           Em           A7sus4   A7
Eg ska stryga ditt kinn, gjera blikket ditt blått.
        D   Hm7
For bak horisontar,
       Gmaj7    Em
som forvitra og glir
     Hm#5   Em   A7 D
e eg di, di Mary McKear.



MEllOMSPILL(Instrumental): 
Hm - F#m - G - G - D - A7 - D  - D



VERS 3:
Så når kvelden komme og eg stilt går ombord,
og min livbåt blir låra i seks fot med jord,
seil’ eg vest i havet te Mary McKear
i det grøne Tir n’a Noir.



REFRENG:
   D          Hm#5        Em        A7sus4   A7
Te drøm og te kinn og ein himmel av trøst
    Dsus2/F#  G          Em      A7sus4   A7
kor allting e sinn og eg høyre di røst:
    D           Hm7
Horisontar fins ikkje.
       Gmaj7     Em
Alt du tar på forblir
     Hm#5   Em   A7 D
Eg e di, di Mary McKear.