Vers 1:
    C           G           Am       Am/G              
Når sommerdagen ligg utover landet,
   Dm         G            C
og du å æ har funne oss ei strand.
   G          E7             Am
Og fire kalde pils ligg neri vannet,
D7sus4          D7           G
og vi e brun og fin å hand i hand.
    G7                        C
Når vi har prata om ei bok vi lika,
   G             Gm         A7sus4      A7
og alt e' bra og ikke te' å tru.
Dm         G       Am  Em
Ingen e så go' som du  da,
Dm         G       C
ingen e så go' som du.


Vers 2:
Og når høsten finns og hverdagslivet venta,
og fuglan tar te vett og flyg mot sør.
Og vi får slit me regninga og renta,
og meininga forsvinn i det vi gjør.
Når vi må over mang en liten avgrunn,
og ofte på ei falleferdig bru.
Ingen e så go' som du da,
ingen e så go' som du.


Vers 3:
Men av og tell da tegnan blir for tydelig,
og dem som sett me makta gjør mæ skræmt.
Når de fine ordan dæmmes bi motbydelig,
og tankan bak e jævli dårli gjæmt.
da har æ ei som veit at folk vil våkne,
og at vinden i fra høyre snart må snu.
Ingen e så go' som du da,
ingen e så go' som du.


Vers 4:
Og når æ kryp te køys å frys på beina,
og du har lagt dæ før 
Da vet du æ e liten og aleina,
Og låne mæ litt dyne å ei arm.
Og dagen den e viktig og den kræv oss,
men natta den e min å din og ny.
Ingen e så  go' som du da,
ingen e så go' som du.