Vers 1:
                           E5     E5     E5     E5
Nede på bunnen i det mørke hav.
H5              H5               H5         H5
Sitter en liten djevel og gråter.
      E5              E5          E5		
Og vi synes alle synd på han,
E5                 H5			
til han begynner å le.
H5              H5      H5
Da først ser vi alvoret i det.
       E5             E5        E5		
Er det mørke skyer på himmelen,
    E5     H5           H5       H5
som kommer seilende med vinden.



Refreng:
       H5             E5     E5             E5
Og solen skulle stått opp og varmet min kropp,
      E5                   H5	
men den har allerede gått ned,
H5           H5       H5
gått ned i havet et sted.
           C#5         H5	
Og hvordan føles det å være levende,
E5              A5
jo takk du, så lenge jeg flyter.
           C#5         H5	
Og hvordan føles det å være svevende,
E5              A5
jo takk du, så lenge jeg holder.
           C#5         H5	
Og hvordan føles det å være levende,
E5              A5             A5
jo takk du, så lenge jeg holder, hodet over vannet.



Vers 2(samme grec somme vers 1);
Vi hører det blafrer i flaggermusvinger.
De er lette å fange, men vi kan ikke sitte stille lenger.	
Det er til månen vi må forholde oss.		
Den er som sne, når det glitrer i vannet.		
Og mye skjer mellom fire vegger.
Vi tenker, det er visst derfor vi er.


-Refreng-


[instrumentalt mellomspill]


-Refreng-


       A5    E5      E5      E5	
holder hodet over vannet.
E5           E5     E5       E5	
Hold hodet over vannet.
E5           E5     E5       E5		
Hold hodet over vannet.
E5           E5     E5       E5	
Hold hodet over vannet.