Loop´en som Bernhoft

Ikke mange, utenom en del musikere, visste om loop-pedalen før Bernhoft var å se i tv-ruta der han fremførte låta "C´mon Talk", alene med en gitar og en loop-pedal. Mange lurte kanskje på hva han drev med, han spilte og sang og trykket på en pedal på gulvet. Resultatet imponerte "mannen i gata" uten å helt skjønne hva som skjedde. Vel, det som skjer er følgende:

Bernhoft lager en loop. La oss si han synger første linje i refrenget: "C´mon Talk to me I will try upmost to be honest with you" osv. Ved hjelp av å klikke på loop-pedalen spilles dette inn og repeteres. Han legger så på neste loop, for eksempet et gitarriff, over vokalsporet. Deretter bass, litt trommer osv. Dette danner så et musikalsk grunnlag han kan synge melodien over. Vips så er han et èn-manns-orkester. Men det var ikke Bernhoft som fant opp loop-pedalen, selv om det nesten virker som. Vi skal nå se litt på historien til denne pedalen.

Historikk

Loop-teknikken dukket opp allerede på 1960 med de moderne komponistene Terry Riley og Karlheinz Stockhausen. Riley loopet små fraser av spillet til jazz-trompetisten Chet Baker. Stockhausen gjorde mye av det samme og det er også han som var inspirasjonen til The Beatles da de tok i bruk teknikken på låta "Tomorrow never knows". Bandmedlemmene spilte da inn, hver for seg, korte lydsekvenser, som deretter ble satt sammen og loopet og dannet kompet i låta.

På 1970-tallet og framover ble looping stadig mer vanlig å ta i bruk i pop- og rockemusikken. Eksempler er The Kinks med låta "Autumn Almanac" og Queen i låta "The Prophets Song".

Teknologien utviklet seg veldig på 1990-tallet og loop-pedalen ble etterhvert noe som alle musikere kunne ta i bruk. Spesielt innenfor jazzelektronika-sjangeren var man flink til å utnytte mulighetene. Av norske artister er Nils Petter Molvær, Eivind Aarseth og Arve Henriksen sentrale navn.

Bruk av loop-pedalen

Det finnes mange muligheter når det gjelder bruk av loop-pedalen. Er du en sologitarist kan det være veldig effektivt og virkningsfullt. Man kan for eksempel først spille et akkordkomp som så blir loopet mens man legger på perkusjon, melodi eller annet. Når alle loop-sporene er spilt inn kan man avslutte med improvisering over dette.

Man kan også bruke pedalen til øving. Den er ypperlig til å øve på improvisering. Først lager du en loop med en akkordprogresjon for deretter å improvisere over dette.

Den kan også være til god hjelp for å komponere låter. Utforsk og eksperimenter ved å loope forskjellige akkordprogresjoner som du så tester med passende melodilinjer.

Typer av loop-pedaler [Loop stations]

Loop-pedalene kommer i forskjellige størrelser og utseende, og med forskjell i muligheter og funksjoner. Akai E2 Head Rush minner kanskje mer på en vanlig delay-pedal, men med 24 sekunders looping-kapasitet. Mulighet for å svitsje mellom play/stopp og record. En pedal som ligner på Head Rush er TC Electronic Flashback. Denne har mulighet til å loope opptil 40 sekunder i mono eller 20 sekunder i stereo.

BOSS har flere forskjellige typer loop-pedaler: Blant annet RC-3, RC-30, RC-300 og RC-50. Den førstnevnte, BOSS RC-3 er den enkleste pedalen. Likevel har den kapasitet til 3 timers stereoinnspilling og også mulighet til å lagre 99 looper. BOSS RC-30 er mye av det samme, men har i tillegg mulighet til 2 synkroniserte stereospor og innebygde loop-effekter. BOSS RC-300 er flaggskipet og har mulighet til 3 synkroniserte stereospor med fotbrytere til hvert spor. Sistnevnte BOSS RC-50 nevnes likevel av mange som den beste og mest funksjonsspekkede loop-pedalen. Den spiller inntil 3 stereo-looper samtidig, alt synkronisert. Den har 7 fotbrytere og 49 minutter opptakstid. Pluss mye mer.

Som med alt annet innen gitarutstyr er det alltid best å teste ut pedalene selv. Vi er alle individer med forskjellig smak og meninger.

Sjekk ut Jarle Bernhoft framføre "C´mon Talk" live fra Lydverket: