Artikler


Tárrega - romantikkens gitarkonge

Tárrega - romantikkens gitarkonge

Publisert: 12.05.18 | Kategori: Internasjonale gitarister

Innenfor romantisk gitarmusikk kan man godt si at Francisco Tárrega er kongen over alle konger. I løpet av hans levetid rakk han å skrive vakre verk som for eksempel Recuerdos Alhambra, Capricho Arabe, Lagrima og Adelita for å nevne noen få. Han er også mannen bak Nokias mest kjente ringetone, men selv fikk han naturlig nok aldri oppleve berømmelsen av å ha skrevet verdens mest spilte melodi.


I dag snakker vi om romantisk musikk når vi hører en vakker melodi(ballade). Begrepet "romantisk musikk" oppstod derimot i Europa allerede på 1820-tallet i nettopp det vi kaller for den romantiske periode(romantikken) og varte fram til circa 1910. Musikken i romantikken skulle spille på menneskers følelsesliv. Dette skulle man gjøre via vakre melodier, hyppig bruk av dynamikk og ulike klanger. På gitar begynte man også med vibrato, tremolo og glissando som romantiske virkemidler.

For de som ikke kjenner den klassiske gitarens repertoar spesielt godt er nok Tárrega helt ukjent, men vi kan anbefale alle å lytte til hans musikk. Her finner man vakker musikk i alle vanskelighetsgrader, dog helt nybegynner bør man ikke være.

Francisco Tárrega ble født 21. november 1852 i Villarreal i Spania. Hans far var også en habil gitarist, men da innen flamenco-sjangeren. Det sies at hver gang han var ute tyvlånte barna gitaren og prøvde å kopiere det de hadde sett faren gjøre. Det var med andre ord slik Francisco først kom i kontakt med gitaren. Etterhvert fikk han profesjonell hjelp av gitaristene Eugeni Ruiz og Manuel Gonzáles. Begge disse lærerne var blinde. Tárrega hadde også svekket syn etter en infeksjon i øyet og man kan kanskje spekulere i om blinde blir ekstra musikalske da de øver opp øret i langt større grad enn en som har alle sansene i funksjon.

I en alder av 10 år ble Tárrega oppdaget av den etablerte gitaristen Julián Arcas under en konsert. Julián ble etter denne konserten enig med Franciscos far om at Tárrega skulle begynne å studere hos han i Barcelona, men faren hadde en betingelse at Francisco også skulle ta pianotimer. På denne tiden ble gitaren kun ansett som et kompe-instrument og ikke som et solo-instrument. Men så snart Arcas dro på turne la han pianospillingen på hylla og stakk avsted for å starte sin egen musikalske karriere i en alder på 10 år. Han ble fort sporet opp igjen av sin far som nå måtte ofre mye for å gi hans sønn en musikalsk utdanning. Etter tre år stakk han igjen av med en gjeng sigøynere, men nok en gang ble han funnet av sin far. Også en tredje gang rømte han til farens fortvilelse. Ved siden av å stadig stikke avsted utviklet han seg også til å bli en dyktig gitarist og pianist, og klarte allerede i tenårene å livnære seg som musiker.

I 1874, i en alder av 22 år, ble han sponset av en velstående kjøpmann ved navn Antonio Canesa til å begynne på musikkonservatoriet i Madrid. Av han fikk han også en gitar laget av Antonio de Torres. Torres gitarene er dagens klassiske gitars far, før hans tid var gitarene mindre og hadde dårligere resonans (mindre lyd). Den overlegne kvaliteten på denne gitaren inspirerte Tárrega både som gitarist og komponist. Tárrega forlot nå pianostudiene og konsentrerte seg kun om gitar og komposisjon.

Tárrega ble raskt en anerkjent gitarist ikke bare i Spania men også i andre land hvor han ofte holdt konserter. Han økte instrumentets popularitet voldsomt og gjorde gitaren til et konsertinstrument. Han ble ansett som en virtuos på sitt instrument som forbløffet og fasinerte med sitt spill. Han underviste også andre gitarister, og blant de mest kjente er kanskje Emilio Pujol og Miguel Llobet. Han underviste også María José Rizo som han senere giftet seg og fikk 4 barn med.

Tárrega foretrakk små intime konsertlokaler, kanskje fordi gitaren bar best i små lokaler. Men etterhvert som hans popularitet økte måtte han også spille i større lokaler som i teatre og operahus. All denne konserteringen og reisingen var ikke det Tarega likte aller best, spesielt dårlig likte han turene til England da han verken likte været eller språket der. Blant annet er stykket 'Lagrima' som betyr tårer skrevet under en turne i London...

Tárrega skrev i alt 78 komposisjoner for gitar. For å øke repertoaret på sine konserter arrangerte han også musikk av bla Beethoven, Chopin og Mendelssohn for gitar. Som kjent trakterte han også pianoet godt og klarte derfor på en god måte å skrive pianomusikk om til gitar, totalt gjorde han 120 arrangementer. Han har også antageligvis skrevet verdens mest kjente melodi uten at mange vet at det er han. Nokias velkjente ringetone er hentet fra hans 'Gran Vals'. Mike Oldfield arrangerte også Tarregas 'Recuerdos de la Alhambra' til filmen 'The Killing Fields'.

I 1906 begynnte Tárrega å få lammelser på høyre side, og selv om han etter dette kom seg tilbake til konsertscenen ble han aldri helt frisk igjen. 2. desember 1909 gjorde han ferdig sitt siste gitarstykke 'Oremus', og 13 dager senere døde han i en alder av 57 år. Gitaren som soloinstrument ble igjen liggende nede helt til Andrés Segovia for alvor gjorde den kjent igjen.


Tárrega leksjoner på onlinegitar.no:






 

Flere artikler:





Nyeste artikler:

Se alle artikler

 
 
Få nyheter på epost




2008-2024 onlinegitar.no