Julesangenes historie - med tidslinje

Julesangenes historie - med tidslinje


Julesanger har vi sunget i hundrevis av år. Det blomstret spesielt godt på 1800-tallet, men også de siste tiårene har vært en jubeltid for alle som elsker julesanger. Her er en artikkel med historien bak mange av de mest kjente julesangene vi har.

Publisert: 14.12.17 Kategori: Historien om....

 

Julesangene handler stort sett om Jesus i krybben, nissefar, reinsdyr og mus. Men også om håp, kjærlighet og fred på jord. Opp gjennom historien fram til 1900-tallet, er det stort sett mannlige prester som står for diktningen. Men noen prestekoner og bondedøtre har også levert gode bidrag. I moderne tid er det flest "vanlige" artister og forfattere som skriver julesangene.

Les deg opp på historiene bak noen av de mest kjente julesangene vi synger i Norge, ved hjelp av tidslinjen under. Vi starter nesten helt tilbake ved Jesu fødsel i år 0...

  • Folkefrelsar til oss kom

    Dette er den eldste julesangen vi vet om. Vi skal helt tilbake til 300-tallet for å finne mannen som lagde sangen, nemlig biskop Ambrosius av Milano. Det er et tydelig gregoriansk preg på sangen og senere - på 1500-tallet - finpusset Martin Luther på melodien og oversatte teksten til tysk. I 1905 oversatte Bernt Støylen sangen til norsk.

    Em   Hm  G   D   Hm  E
    Folkefrelsar til oss kom
    Em      Am    D Hm  Em
    fødd av møy i armodsdom
    Em D  G   C Am  Em H Em
    heile verdi undrast  på
    E   Am Hm G   D Em Hm E
    kvi du såleis ko - ma må.
    				

  • Et barn er født i Betlehem

    På 1400-tallet, i svarteste middelalderen, ble julehymnen Puer natus in Bethlehem komponert. Dette er latinsk og ved å kjøre det gjennom google-oversettelse får vi på norsk "Barnet ble født i Betlehem". Den danske salmedikteren Gruntvig oversatte sangen til dansk i 1820 og senere kom det oversettelse på norsk. Et barn er født i Betlehem er blitt en av de mest kjente julesangene vi har.

       G       C      D7    G   
    Et barn er født i Betlehem, 
      D7   G
    i Betlehem.
       D      Em    A7   D7
    Nå gleder seg Jerusalem.
       D           G  D7 G
    Halleluja, hal-le-lu-ja.
    				
  • Mitt hjerte alltid vanker

    Denne kjære julesalmen har et sterkt folkemusikk-preg. Teksten er skrevet av den danske salmedikteren H.A. Brorson, over en svensk folketone fra Västergötland. Den ble først gang trykt i heftet "Nogle Jule-Psalmer" i 1732.

         Em     H7     C  H7    Em   D   H7
    Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom
        Em     H7   C  H7      Em    D    H7
    Der samles mine tanker som i sin hovedsum
        G      Hm      Em       
    Der er min lengsel hjemme, 
        Am              H7
    der har min tro sin skatt
        Em      D     G    C    
    Jeg kan deg aldri glemme 
       Em     H7  Em
    velsignet julenatt.
    				

    Se Mitt hjerte alltid vanker videoleksjon (medlem)

  • Her kommer dine arme små

    Vår venn Brorson var produktiv i 1732 og skrev også teksten til Her kommer dine arme små dette året (i tillegg til "Mitt hjerte alltid vanker"). Men det var først i 1786 at teksten ble tonesatt, og det av den tyske komponisten Johann A.P. Schultz. Legg merke til at det i tittelen står "arme"(fattig), og ikke "armer". En klassisk tabbe er å synge dette feil under juletregangen.

    Loading the player...

    Se Her kommer dine arme små tabulatur (medlem)

  • Glade jul

    I en østerriksk kirke i året 1818 var det en mus som - rett før en gudstjeneste - spiste seg mett på kirkens orgel. I en fei måtte organisten Franz Gruber komponere en sang som i stedet kunne spilles på gitar. Og resultatet ble ikke så verst, nemlig Glade jul. Organisten med gitar ledet an prosesjonen ned kirkens midtgang, etterfulgt av et par kvinnelige sangere og en skokk med unger. Presten var vred og den eldre garde synes det var drøyt å bruke gitar, men mange grep nok stemningen i ordene og tonene.

    G          
    Glade jul, hellige jul
    D            G
    engler daler ned i skjul.
    C                 G
    Hit de flyver med paradis grønt,
    C                   G
    hvor de ser hva for Gud er skjønt.
    D                      G
    Lønnlig i blant oss de går,
              D            G
    lønnlig i blant oss de går.	
    				

    Se Glade Jul videoleksjon (medlem)

  • Deilig er jorden

    På 1800-tallet gjorde juletre og andre juleskikker sitt inntog i norske hjem og det ble en blomstringstid for julesangene. Teksten på Deilig er jorden var det nok en gang en dansk salmedikter som stod for, B.S. Ingemann. Melodien han skrev teksten til var en schlesisk folkemelodi fra 1842.

    C  Am     Dm G  C
    Deilig er jo-o-rden
    C       Am      Dm G  C
    prektig er Guds hi-i- mmel
    C      F  C        F  C    G
    skjønn er sjelenes pilgrimsgang
    C       Dm       G        C
    Gjennom de fagre riker på jorden
        Am     F   C   G   C
    går vi til paradis med sang.
    				

    Se Deilig er jorden videoleksjon (medlem)

  • O, jul med din glede

    På 1840-tallet var det jul i Lyngdal og prestekona Gustava Kielland skulle bli den første til å ta inn et juletre i stua. Den skikken hentet hun fra Danmark. For å virkelig få dradd i gang en juletrefest komponerte hun like godt en julesang også. O, jul med din glede er full av liv og lek og var en stor favoritt hos barna på den tiden. Og er det fortsatt.

    • Gustava Kielland


    • Gustava Kielland
      (1800-1889)
       C                    F        C
    O, jul med din glede og barnlige lyst,
       C                   G  C
    Vi ønsker deg alle velkom-men.
        C                   F        C
    Vi hilser deg alle med jublende røst
      C                 G   C
    Titusende ganger velkom-men.
    
        G        C
    Vi klapper i hendene
        G           C
    Vi synger og vi ler
        F      C       C   G  Am
    Så glad er vi, så glad er vi
       Dm            G             
    Vi svinger oss i kretsen, 
       G   C     G   C  
    og nei-er og buk-ker.				
    				
  • Jeg er så glad hver julekveld

    Noen år etter at Kielland komponerte sin julehit, skrev Marie Wexelsen, den yngste datteren i en bondefamilie på Hedmark, teksten til Jeg er så glad hver julekveld. Den ble utgitt i Wexelsens bok "Ketil, en julegave for de små". Samme året skrev Peder Knudsen melodien. Han trodde han var alene i kirken da han øvde på den nye melodien, men vennene til Wexelsens hadde lurt henne inn for å sniklytte. Hun var selvsagt godt fornøyd med resultatet.

    • Marie Wexelsen


    • Marie Wexelsen
      (1832-1911)
        C               G
    Jeg er så glad hver julekveld
        Dm     G     C
    For da ble Jesus født.
        C              F
    Da lyste stjernen som en sol
       C      G       C
    Og engler sang så søtt.					
    				
  • På låven sitter nissen

    Melodien til denne sangen er tysk, en reinlender komponert av Franz Meisner i 1892. Som vi ser i videoen under er det ikke så mye som minner om julestemning på tradisjonelt norsk vis. I 1911 skrev Margrethe Munthe den kjente teksten som vi liker så godt, om nissen, julegrøten og rottene.

       D 
    På låven sitter nissen med sin julegrøt,
       A7             D
    så god og søt, så god og søt.
        D                            
    Han nikker og han smiler og han er så glad,
        A7                 D
    for julegrøten vil han gjerne ha.
        G                  C           G
    Men rundt omkring står alle de små rotter,
          D              G
    og de skotter, og de skotter.
       G             C           G  E 
    De vil så gjerne ha litt julegodter, 
          Am      D              G    
    og de danser, danser rundt i ring.
    				

    Se På låven sitter nissen videoleksjon (medlem)

  • Det lyser i stille grender

    Den norske dikteren Jacob Sunde fra Dale i Sunnfjord, skrev i 1931 diktet Det lyser i stille grender. Dette gjorde han en varm sommerdag mens svetten rant, for han hadde fått i oppdrag å skrive et julehefte ved navn "Jul i Sunnfjord". Virker ikke som Sunde likte diktet spesielt godt selv, for noen år senere da Lars Søraas ville lage melodi til diktet, hadde han helt glemt det bort.

        D       A7     D   A7
    Det lyser i stille grender
       Em        A7     D
    av tindrande ljos i kveld,
       Hm      G    D  Hm
    og tusende barnehender
        Em       A7    D
    mot himmelen ljosa held.			
    				
    Loading the player...

    Se grep og annet til Det lyser i stille grender (medlem)

  • Musevisa

    Det er ingen tvil om at Alf Prøysen har satt sitt preg på julesangtradisjonen i Norge. Ikke bare har han skrevet klassikere som Musevisa, Julekveldsvise og Romjulsdrøm, men det er noe trivelig og "julete" med Prøysens hedmarksdialekt som gir sangene en egen juledimensjon. Melodien på Musevisa er en gammel reinlender som ble brukt av Oscar Lerhahl i sangen "Hvad man ikke kan miste" tilbake i 1906.

        D
    Når nettene blir lange og kulda setter inn,
       A7                     D
    da sier vesle musemor til ungeflokken sin:
           D
    "Hvis ingen går i fella, men passer seg for den,
         A7                         D
    skal alle sammen snart få feire jul igjen!"
    
    
    G                    D
    Heisan og hoppsan og fallerallera!
        A7
    Når julekvelden kommer
            D 
    da skal alle være glad!
    G                    D 
    Heisan og hoppsan og fallerallera!
        A7 
    Når julekvelden kommer
            D 
    da skal alle være glad!		
    				

    Se Musevisa videoleksjon (medlem)

  • En stjerne skinner i natt

    Det er 17.mai i 1992 og salmedikter Eyvind Skeie stresser med å få skrevet en tekst som skal være ferdig neste dag. Melodien er allerede klar, komponert av Tore Aas. Skeie er i Oslo og er desperat. Han ringer sin svoger Kjell Magne Bondevik om å få låne et rom på Stortinget. Inne på Carl I. Hagens kontor løsner det for Skeie og teksten til En stjerne skinner i natt blir ferdig i siste liten.

    D         G       A  D
    Nå er den hellige time
    G         D      A
    vi står i stjerneskinn
    D        G        A   D
    og hører klokkene kime
    G         A     D
    nå ringes julen inn.
    
    G       D      F#      Hm
    Englene synger høyt i kor
    G         D           E    A
    synger om fred på vår jord.
    G          D     F#       Hm    
    Verden var aldri helt forlatt
       D       A         D
    en stjerne skinner i natt.
    				

  • Jul i svingen

    Denne sangen er hentet fra NRKs julekalender med samme navn fra 2006. Odd Nordstoga og John Vinge har skrevet sangen som er blitt en av de mest populære nyere, norske julesangene.

    Loading the player...

    Se Jul i svingen grep og besifring (gratis)

Har du en spennende historie om hvordan en julesang ble til? Del det gjerne i kommentarfeltet lenger ned på siden.




 

 

Flere artikler:




Nyeste artikler:





Videoleksjoner