Improvisering med akkordtoner

Leter du etter jazzfølelsen når du improviserer på en jazzlåt? Sannsynligvis finner du en del av svaret ved å bruke akkordtoner - på engelsk heter det arpeggios - i tillegg til det å beherske skalaer. Hvorfor og hvordan får du svar på i denne artikkelen.

Publisert: 01.06.17. Skrevet av Peder Åmland. Kategori: Gitarist.

Hvorfor akkordtoner?

Det ligger jo litt i navnet, men med akkordtoner menes tonene som er i akkorden. For at det skal kalles en akkord må man ha minst tre toner. Dur- og mollakkorder har tre toner, mens andre har fire(f.eks moll7, maj7 og 7), fem(f.eks 9, maj9, dim) eller enda flere. Les gjerne mer om dette i vår steg-for-steg kategori Teori.

Før vi ser på noen eksempler er det greit å vite hvorfor mange jazzmusikere øver på akkordtoner i tillegg til skalaer når de øver på å improvisere. Hovedgrunnen er at bruk av akkordtoner gjør det lettere treffe de "riktige" tonene (grunntone, ters, kvint, septim i vårt eksempel under). Deretter kan man utvide vokabularet med skalatoner etterhvert.

Det kan muligens virke som en formidabel jobb å skulle lære seg hvor akkordtonene for alle akkorder - i alle slags tonearter og posisjoner - er på gitarhalsen. Det gjelder å starte enkelt og ikke gape over for mye med en gang. Et tips er å ta for seg en kjent jazzlåt, f.eks Autumn leaves. Finn akkordtonene til akkordene i sangen og øv dem i forskjellige posisjoner. Søk gjerne opp et backingtrack på Youtube, eller spill låta sammen med andre, og ganske raskt vil du få oversikten og klare fint å improvisere med akkordtonene. Deretter kan du gå videre til neste jazzlåt, som har litt andre akkorder. Som f.eks Blue bossa, All the things you are eller Fly me to the moon.

Bygge akkorder

Når vi spiller et vanlig C grep på gitaren er det de tre tonene C, E og G vi spiller.




De tre tonene i akkorden C finner vi overalt på gitarhalsen. Det kan fort bli forvirrende med bare masse prikker på gitarhalsen. For å få litt oversikt har vi markert grunntonen C med blå farge. Det er også lurt å øve inn i forskjellige posisjoner. Vi har markert to posisjoner på gitarhalsen som man kan prøve å fokusere på. I hvert fall som en hjelp i starten.




Vi prøver en akkordrekke

2-5-1 progresjon er en vanlig rekke med akkorder i jazz. Da er "2" en mollakkord, "5" en dur-7 akkord og "1" en maj7-akkord. Vi skal prøve oss på denne akkordrekken:

Am7 - D7 - Gmaj7 - Gmaj7

Før vi gyver løs skal vi finne ut av - og øve oss på - akkordtonene i disse tre akkordene. Først skal vi se på Am7 og vi skal kun konsentrere oss om akkordtoner som ligger i 5.posisjon.


Fra Am7 går vi videre til D7. Også her prioriterer vi å lære oss akkordtoner som ligger i 5.posisjon.


Siste akkorden er Gmaj7, selve grunnakkorden. Nå beveger vi oss ned til 3.posisjon siden det er litt lettere å se et mønster i denne posisjonen.




Det var så langt. Vi har nå fått øvd inn akkordtonene i de tre akkordene rimelig bra. Nå starter det gøye. Før du starter backingtracket under og improviserer i vei, her er tre kjappe tips å ta med seg:

  1. Frasering. Del opp improviseringen i setninger(fraseringer) og la gjerne fraseringene overlappe akkordene. F.eks en sammenhengende frasering fra midten av D7-takten til litt uti Gmaj7-takten.
  2. Varier med rytmen. Gjerne med litt trioler eller noen kjappe løp. Og husk litt pauser innimellom.
  3. Hopp mellom større intervaller. Det er fort gjort å spille nærmeste tone, men av og til er det fint å bryte løs og bruke større intervaller.


Øv med backingtrack: Am7 [2] - D7 [5] - Gmaj7 [1] - Gmaj7 [1]




 

 

Flere artikler: